• Document: ETHICS & SCIENCE OPPSUMMERING
  • Size: 770 KB
  • Uploaded: 2018-12-07 06:39:54
  • Status: Successfully converted


Some snippets from your converted document:

ETHICS & SCIENCE – OPPSUMMERING Feiltolkning og feiloversettelse av utvalgte kapitler fra Ethics & Science KLIKKBAR INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 2: Etikk GK ............................................................................................................................................. 1 Kapittel 3: Normer i vitenskapen ........................................................................................................................ 3 Kapittel 4: Ansvarlig adferd, realiteter................................................................................................................ 4 Kapittel 6: Dyrs moralske status ......................................................................................................................... 6 Kapittel 7: Kan vitenskapen informere etikken?................................................................................................. 7 Kapittel 9: Hvilken plass har politikk i vitenskapen? ........................................................................................... 9 Kapittel 10: Hvilken plass har vitenskap i politikken? ....................................................................................... 10 Kapittel 12: Etikk for ingeniører ........................................................................................................................ 12 KAPITTEL 2: ETIKK GK Noen grunnleggende begreper I motsetning til antikkens filosofer inkluderer vi ikke etikk blant naturvitenskapene. Man er stort sett enige om at mennesker ikke oppdager moralske verdier, men selv skaper dem. Etikk kan være: Deskriptiv Normativ Metaetikk Beskriver konvensjoner Ønsker å finne og begrunne Analyserer begrepene (hva betyr moralske lover egentlig «rettferdighet», liksom?) Normativ etikk er den vi stort sett skal konsentrere oss om. Her finnes det tre viktige etiske teorier (rammeverk). Disse vektlegger hvert sitt trinn i kjeden av person -> handling -> konsekvens. Dygdsetikk Pliktetikk (deontologi) Konsekvensetikk Det er individets vilje og karakter Det er handlingen i seg selv som Det er konsekvensene av som betyr noe betyr noe handlingen som betyr noe Dygdsetikk: Moral handler om å være velfungerende – å oppnå sine egne mål, å realisere sitt eget potensial (se Aristoteles). Det greske ordet eudamonia er synonymt med både lykke og å være velfungerende – dette var et objektivt begrep for Aristoteles. Dygdsetikk kan blant annet brukes til å argumentere mot lykkepiller: de gjør at vi kan føle lykke uten grunn, og går derfor imot den menneskelige tilstanden. Et problem med dygsetikken er at den lett kan vris til å rettferdiggjøre diskriminering av kvinner, eller slaveri (som Aristoteles gjorde). Det er også vanskelig å bruke dygdsetikk til å bestemme reguleringer og budsjetter. Konsekvensetikk: Det er tingenes tilstand etter en handling som bestemmer om handlingen var moralsk rett. Jeremy Bentham: størst lykke for flest (hedonistisk utilitarisme). Mill: de interesser en person velger å forfølge, bestemmer hva som er lykke (regelutilitarisme).1 Bygger på det hypotetiske imperativ: konsekvensetikkens regler er på formen: «vil du at X skal skje? I så fall, gjør Y». Konsekvensetikk gjør moral nærmest til et regnestykke, og er dermed enkel å bruke i spørsmål om økonomi og politikk. Det er den som i størst grad åpner for en vitenskapelig etikk: den gjør det mulig å være helt objektiv og universell. Peter Singer mener utilitarisme har en styrke som det eneste rammeverket man kan bruke til å argumentere for at vi rike, vestlige borgere «er alle mordere», siden ressurser vi bruker kunne reddet liv andre steder i verden. Problemer: det er ofte vanskelig å måle lykke, så konsekvensetikken kan i prinsippet brukes til å argumentere for hva som helst. Og hvis en person uttrykker et ønske om en ting, men handler som om han ønsker noe annet, hva er det som teller? Og er et drap egentlig mer umoralsk enn et drapsforsøk? Pliktetikk: En moralsk handling er i seg selv moralsk eller umoralsk. Og det er tanken som teller. Immanuel Kants kategoriske imperativ: moralske regler er på formen «Gjør Y. Punktum».

Recently converted files (publicly available):