• Document: PÅREGNELIGHETSKRAVET VED EKSPROPRIASJON
  • Size: 6.17 MB
  • Uploaded: 2019-02-13 12:08:35
  • Status: Successfully converted


Some snippets from your converted document:

DISPOSISJON Svein Arild Pihlstrøms foredrag, Bondelagets kurs 21.09.17 PÅREGNELIGHETSKRAVET VED EKSPROPRIASJON UNDERTITLER I. INNDELING I REGULERINGSFORMÅL SOM ENTEN BINDER ELLER ÅPNER FOR ALTERNATIV PÅREGNELIG UTNYTTING SOM GRUNNLAG FOR ERSTATNINGSUTMÅLING VED EKSPROPRIASJON II. PÅREGNELIG BRUKSMÅTE VED ERSTATNINGSUTMÅLING ETTER BRUKSVERDI LANDBRUK Tema 1 1. Ulike typer inngrep i eiendom avsatt til utbygging Sammenhengen mellom erstatningsutmåling ved ekspropriasjon og de ulike former for arealbruk som er fastlagt og tillatt etter bindende arealdisponeringsplan i plan- og bygningsloven. 1.1 Regulering til offentlig anlegg – som offentlige bygninger, veg, jernbane, flyplass, gravlund mv. -Lov av 6 april nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningsloven). «Se bort fra»-synspunktet i plenumsdommen Rt. 1996 side 521. Erstatningen bestemmes ut fra hva som ville ha vært påregnelig alternativ utnyttelse av arealet, altså hva området mest sannsynlig ville blitt regulert til dersom det offentlige ikke skulle ha overtatt eiendommen, men denne fortsatt skulle ha vært utnyttet av private. Illustrert ved ulikt utfall i skjønn og overskjønn til avståelse for barnehage i Førde i randsone mellom boligfelt og dyrka mark. 1.2 Parkprinsippet – utjevnet strøkspris – opphever ulikhet innen et utbyggingsområde mellom de som får sin eiendom utlagt til bebyggelse, og de som får sin eiendom utlagt til veier, fellesareal eller interne friområder Nærmere definert i Rt. 1998 side 1025 (Son) og Rt. 2001 side 656 (Porsgrunn). 1.3 Der kommunen unntaksvis selv eksproprierer arealer avsatt til privat byggeformål – eller står som ekspropriant for at private kan gjennomføre utbygging – legges reguleringsplanens utnytting til grunn 1.4 Når faren truer – planen er bindende for erstatningsutmålingen for arealer regulert til offentlig friområde Utgangspunkt i «Nedre Foss-saken» Rt. 1998 side 1140 hvor Høyesterett avslo erstatning med bakgrunn i at innløsningskravet var en reguleringsplan som utla til friområde en fra gammelt av etablert næringseiendom ved Akerselva, i 1985 regulert og planlagt utnyttet til ny til næringsvirksomhet. Utdrag fra dommene gjengitt i NOU «arealplaner og ekspropriasjonserstatning» side 23 – 31. 1.5 Plankart og illustrasjoner fra Hafstad bydel i Førde som viser hvordan erstatningsutmåling for hhv. byggeområder og offentlig friområde ble utmålt og fordelt på ulikt vis i hhv. tingrett og lagmannsrett Gjennomgang av vedlegg i deltagermappen. 1.6 Hvordan bør grunneier/utbyggere stille seg ved forestående planer om offentlig friområde innenfor egne arealer planlagt for utbygging Synspunkter på konsekvensen av at tidligere plan- og bygningslov av 1985 § 25 nr. 4 «friområde» nå er erstattet av 2009-loven § 12 -5 inndelt i «grønnstruktur nr. 3 og «bebyggelse og anlegg» nr. 1 Lovtekster vedlagt. 2. Erstatningsutmåling for inngrep i eiendom avsatt til byggeprosjekter 2.1 Salgsverdi etter tomtebelastningsmetoden. Vedlagte eksempler - Verditakst AS for Økernområdet - Borgarting lagmannsrett overskjønn 23.06.2008 Økern 2.2 Utmåling etter bruksverdi - Byggherregevinst - Driftsmiddel i næring 2.3 Avståelse av fullt utbygd eiendom Egen virksomhet/inntekt knyttet til leiekontrakter jf Rt. 2004 side 271 Kinokvatalet i Lillestrøm. - Bruksverdi/salgsverdi for eksisterende bygg - Vilkår for erstatning etter gjenanskaffelsesverdi - Inntekt knyttet til utleiekontrakter; leietakers stilling Rt. 2004 side 271 - Salgsverdi for alternativ påregnelig ny endret utnytting – eksempel på samtidig behandling av alternative nye konkurrerende reguleringsforslag til hhv. skole/bolig for fullt utbygd næringseiendom på Voldsløkka i Oslo 2.4 Delvis avståelse av eiendom hhv. med og uten gjenværende tillatt utnytting Praktiske utslag av «differanseprinsippet» – eiendommens verdi hhv. med og uten det avståtte areal. 3. Andre typer inngrep i eiendom. 3.1 Inngrep i undergrunn, jf ny E-16 i tunnel under fremtidige næringsarealer i Sandvika, ref. skjønn avsagt av Asker og Bærum tingrett 31.05.2016 3.2 Rådighetsbegrensninger ved byggelinjer Kort om rettspraksis - Lovtekst pbl § 32 - Rt 2001 side 583 4. Fordelsfradrag for verdiendringer som skyldes ekspropriasjonstiltaket - Fradrag etter e.e.l. § 5, tredje ledd - Eksempel fra Økernskjønnet - Veganlegget oppfyller vegpålegg for regulert veg fram til og langs den side av eiendommen der den har sin atkomst pbl § 18 – 1. Særfordel som ikke utløser erstatning for avstått areal til ny veg. Fradrag for verdistigning på gjenværende eiendom etter ekspropriasjonserstatningsloven § 9. Rt. side 2006 side 282 (Kronborg-Vie i Førde) «Veiutløsning for utbyggingsområder som ligger på ekspropriatens eiendom, er i kjerneområdet for det som er særfordeler og dermed også for fordelsfradrag etter § 9»

Recently converted files (publicly available):